Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre. Analyse av filmene Elling og Universets engler

Abstract

Hér á eftir ætla ég að greina og bera saman norsku myndina Elling og íslensku myndina Englar alheimsins. Báðar myndirnar fjalla um einstaklinga sem glíma við geðveiki í einhverri mynd og hvernig þeim gengur að fóta sig í samfélaginu. Þær eru einnig báðar byggðar á skáldsögum. Bæði verkin hafa verið sett upp á sviði í leikhúsi. Þegar gerðar eru kvikmyndir eftir skáldsögum þá opnast fleiri möguleikar en á prenti á því að koma tilfinningum og áhyggjum persónanna betur til skila. Til þess eru meðal annars notuð fimm kvikmyndafræðileg atriði sem saman gera eina heild. Þetta eru myndaúrtök, myndavélavinkill, ljós, hljóð og klipping. Ég styðst við þessi atriði þegar ég ber myndirnar saman. Báðar myndirnar innihalda eitthvað af kaldhæðni og kímnigáfu sem notaðar eru í erfiðum aðstæðum persónanna til að byggja upp samhyggð með þeim hjá áhorfandanum. Hvað er eiginlega það að vera eðlilegur?

I denne oppgaven skal jeg analysere den norske filmen Elling og den islandske filmen Universets engler. Begge filmene handler om personer som er psykisk syke og deres problemer med å etablere seg i samfunnet. Begge filmene bygger på romaner, som både har blitt filmatisert, og satt opp som teater. Jeg vil fokusere på de mulighetene som finnes i filmmediet for å få frem det som kanskje er vanskeligere å formidle i en roman. Det er fem filmatiske elementer jeg oppfatter som spesielt viktige for å formidle karakterenes følelser og bekymringer, elementer som samtidig gir oss empati med karakterene. Det er bildeutsnitt, perspektiv, lyssetting, lyd og klipping. Til slutt skal jeg sammenligne disse filmene med tanke på disse elementene i presentasjonen av hovedpersonene og deres historie. Begge filmene inneholder en del ironi, der humor er brukt i vanskelige situasjoner for å bygge opp mer empati med karakterene. Jeg skal også prøve å finne ut hvordan manusforfatterne og regisørene bruker ironien, og hvor viktig den egenlig er for vår menneskelighet? Er det så normalt å være normal?