is Íslenska en English

Lokaverkefni (Meistara)

Háskólinn í Reykjavík > Samfélagssvið / School of Social Sciences > ML Lagadeild / Department of Law >

Vinsamlegast notið þetta auðkenni þegar þið vitnið til verksins eða tengið í það: http://hdl.handle.net/1946/15945

Titill: 
  • Titill er á óskilgreindu tungumáli Hovedårsakslæren - årsaksprinsippets plass innen forskjellige rettsområder med fokus på erstatningsrett, forsikrings- og trygderett
  • Meginorsakareglan - vægi orsakareglunnar innan skaðabótaréttar, vátrygginga- og almannatryggingaréttar
Námsstig: 
  • Meistara
Leiðbeinandi: 
Útdráttur: 
  • Ritgerðin fjallar um svokallaða meginorsakareglu eða hovedårsakslære í norskum rétti.
    Meginorsakareglan gengur út á að finna og afmarka meginorsökina frá öðrum orsökum þegar fleiri samvirkandi þættir leiða til tjónsatburðar. Í ritgerðinni er bæði fjallað um hina venjulegu útgáfu af meginorsakareglunni, og það sem í norskum rétti hefur verið kallað uvesentlighetslære eða modifisert hovedårsakslære.
    Tilgangurinn með ritgerðinni er að kortleggja þessa ákveðnu orsakareglu og meta þýðingu hennar i samanburði við aðrar orsakareglur (s.s. skilyrðiskenninguna og regluna um sennilega afleiðingu). Meginorsakareglan hefur mismunandi þýðingu eftir réttarsviðum. Í ritgerðinni er fjallað um regluna í skaðabótarétti, vátryggingrétti og almannatryggingarétti.
    Þá hef ég leitast við að svara spurningunni um það í hversum miklum mæli reglunni er beitt eða ætti að vera beitt innan þeirra þriggja ofannefndu réttarsviða. Til þess að svara því hef ég skoðað dómaframkvæmd og úrskurði, með áherslu á norskan rétt. Þá hef ég einnig lesið lögfræðilegar greinar og bækur sem hafa fjallað um regluna, en meginorsakareglan hefur verið tiltölulega lítið rannsökuð. Umfjöllun um regluna er frekar afmörkuð og þá oftast sem lítill hluti af stærra þema. Ég hef einnig leitast við að samræma og útskýra hugtakanotkunina sem snýr að orsakareglunum, en mismunandi fræðimenn hafa beitt mismunandi hugtökum í nokkrum mæli.
    Eftir ýtarlega skoðun á meginorsakareglunni hef ég komist að þeirri niðurstöðu að orsakareglan hefur ennþá mikla þýðingu í norskum rétti, bæði sem sjálfstæð regla og ekki síst í sinni breyttu mynd sem svokölluð uvesentlighetslære. Meginorsakareglan í sinni upphaflegu mynd er ennþá meginreglan á sumum sviðum, svo sem í norskum almannatryggingarétti og vátryggingarétti.

  • Útdráttur er á ensku

    The theme of this thesis is the principle of the so called Dominant or Proximate Cause.
    When the loss in question is the result of two or more causes, the principle’s aim is to separate the more significant causal factor from those with less impact on the causation. In the thesis I will discuss the traditional version of the principle and also the modified version.
    The aim of the thesis is to consider the function of the dominant cause principle and how it is applied in comparison to other causational rules or principles. The dominant cause is of different significance depending on the legal field in question. In this thesis, I have considered the importance of the principle in three different legal fields: law of torts, insurance law and social security law.
    In addition, I have discussed the extent to which the principle is applied or should be applied within the three different legal fields. In order to measure the impact of the principle, I have looked into various court decisions and rulings, with focus on Norwegian law. In addition I have studied several legal articles and books devoted to the topic. The principle has been fairly little discussed and then usually as a small part of a larger theme. My aim in this thesis, is therefore to gather an overview of the dominant cause principle, both in its traditional form and in its modified version. I have also attempted to explain and summarize the different terms used in connection with the different causal theories.
    After an extensive review of the dominant cause principle in Norwegian legislation, I have come to the conclusion that it is an important principle in many perspectives, both in its traditional form and in its modified version. The traditional principle is also in some cases the main rule, such as in the field of social disability insurance and property insurance.

  • Útdráttur er á óskilgreindu tungumáli

    Temaet for denne oppgaven er den såkalte hovedårsakslære.
    Prinsippets hovedkarakter er at man skiller de mer vesentlige årsaksfaktorene fra de mindre vesentlige og prøver å finne den mest dominerende årsaksfaktoren i årsakskontstellasjonen. Andre mulige former av dette årsaksprinsippet, det som ofte er kalt for modifisert hovedårsaksregel eller uvesentlighetslære, er også gjennomgått i oppgaven.
    Målet med oppgaven er å kartlegge prinsippets funksjon og rekkevidde og hvordan det fungerer i forhold til andre årsakslærer. Hovedårsakslæren har forskjellig betydning etter hvilket rettsfelt det gjelder. I oppgaven har jeg vurdert betydningen av hovedårsakslæren ved årsaksvurderinger med fokus på tre forskjellige rettsområder; erstatningsrett, forsikrings- og trygderett.
    I tillegg har jeg diskutert i hvilken grad prinsippet anvendes eller bør anvendes innen de forskjellige rettsfeltene. For å kunne vurdere hovedårsakslærens betydning har jeg sett på forskjellige rettsavgjørelser, med utgangspunkt i norsk rett. Da har jeg studert flere juridiske artikler og bøker som omhandler temaet. Prinsippet har vært nokså lite drøftet og da oftest som en liten del av ett større tema. Jeg har derfor ønsket med denne oppgaven, å vise fram en samlet oversikt over hovedårsakslæren, både i sin tradisjonelle form og i modifisert utgave. I oppgaven har jeg også forsøkt å forklare og sammenfatte begrepsbruken vedrørende de forskjellige årsaksteoriene.
    Etter en omfattende gjennomgang av hovedårsakslæren har jeg kommet fram til at det er en viktig årsakslære i mange relasjoner, både i sin tradisjonelle form og ikke minst som en supplerende regel, det vil si i form av uvesentlighetslæren. Tradisjonelle hovedårsakslæren er også i noen tilfeller hovedregelen, for eksempel når det gjelder ordinær uførepensjon og skadeforsikring.

Samþykkt: 
  • 3.7.2013
URI: 
  • http://hdl.handle.net/1946/15945


Skrár
Skráarnafn Stærð AðgangurLýsingSkráartegund 
ml_drifa_hovedaarsakslæren_pdf.pdf649.55 kBOpinnHeildartextiPDFSkoða/Opna